Når båten er problemet

 

Simrad®-autopiloter er i bruk på tvers av flere båter, fra deplasementbåter med dype V-konfigurasjoner til raske fartøy. Men en slik variasjon betyr også at autopilotsystemene må kunne levere like mange forskjellige båtytelser. Dermed er det slik at noen båter er naturlig retningsstabile og krever svært lite assistanse, mens andre trenger hyppigere endringer i retningen.

 

Hvor mye assistanse trenger båten fra autopiloten, og hvordan etablerer du dette?

«Når du skal fastslå hvor enkelt det er å håndstyre fartøyet, vil det avsløre hvor mye du må bruke autopiloten for å opprettholde en styrekurs. Det er spesielt nyttig å vurdere dette for hånd hvis du har hatt problemer med å justere systemet til å fungere nøyaktig på tvers av en rekke hastigheter,» sier Eirik Hovland, produktsjef hos Simrad. «Nøkkelen her er å gå tilbake til det grunnleggende.»

«Forskjellige båter krever forskjellig assistanse, avhengig av designegenskapene. Noen båter krever mer styring enn andre. En lett RIB med flatbunnet skrog kan for eksempel være mindre retningsstabil under værforhold med mye vind enn en motorbåt med tung deplasement».

«Et av hovedproblemene her er at når du håndterer båten manuelt, kan det hende at du ender opp med å vente på at de nødvendige korrigeringene skal vises uten at de dukker opp. Autopiloten kan imidlertid bare korrigere forskyvninger. Den kan vanligvis ikke forutse ting på samme måte som det mennesker kan.»

 

«Vanligvis er et V-skrog mer stabilt enn et fullt planskrog,» fortsetter han. «Men det er andre faktorer som kan påvirke hvordan en båt oppfører seg, og kravene den stiller til en autopilot.»

 

«En av testbåtene vi har her i Egersund beveger seg ukontrollert fra side til side og styrer dårlig i lav hastighet. Uansett hvor godt du stiller inn autopiloten, vil den svinge rundt kompasskursen. Det er delvis på grunn av skroget, men også fordi den har en påhengsmotor, som i dette tilfellet har en tendens til å gjøre ting verre.»

«Hvis du har en drivenhet med enkle aksler og et midtlinjeror på et V-hull eller kjølbåt, kommer kompasskursen din til å bli mye mer stabil og enklere å finjustere.»

 

De fysiske begrensningene i styringssystemet kan også påvirke effektiviteten til en autopilot. Forstå hvor potensielle problemer starter med å vite om du har et mekanisk eller hydraulisk styresystem. Men hvordan vet du hvilket system du har?

 

«Hvis du ikke forstår teknologien bak, er det likevel relativt enkelt å finne ut hvilket styresystem du har,» forklarer Tønnes Haavarsen, produktekspert for Simrad. «Når autopiloten er slått på og rattet beveger seg, har du et mekanisk system. Hvis det ikke beveger på seg, har du mest sannsynlig et hydraulikksystem.

«En av disse metodene kan utvikle problemer som først kan få det til å se ut som at det er problemer med piloten, men der problemet egentlig ligger i slakk i styringssystemet.

 

«For mekaniske styresystemer er det viktig å sørge for at det ikke er noe slakk i koblingene og festene, samtidig som at luften i et hydraulikksystem kan forårsake problemer for dette systemet. I begge tilfeller må du finne ut av problemene, siden ingen justeringer av piloten kommer til å kompensere for dette.»

eirik.png

Eirik Hovland

Produktsjef

Han er en erfaren seiler og motorbåtfører, basert i Egersund, med kompetanse i både fritids- og kommersielle autopiloter. Han startet arbeidet med autopiloter som en programvareutvikler før han ble en systemtekniker, hvor en stor del av arbeidet hans innebar validering av autopilotsystemer.
tonnes.png

Tonnes Haavarsen

Produktekspert

Etter å ha startet opp i 1978, har han fått masse kunnskap om autopilotsystemer og har sett en betydelig utvikling i dette feltet. Han er også basert i Norge, og har i hovedsak fokusert på den tekniske siden på en rekke fritids- og kommersielle autopiloter.